Denne samlingen samler erfaringer og stemmer fra antropologer som gjennom sitt engasjement med im/migrantfellesskap utvider grensene for etnografi mot en feministisk, omsorgsbasert, dekolonial tilnærming kjent som "følgesvennskap". Følgesvennskap som antropologisk forskning og praksis utfordrer skillet mellom forsker-deltaker, akademiker-aktivist og akademisk-samfunnsforhold for å direkte ta opp spørsmål om makt, ulikhet og det bredere sosiale formålet med arbeidet. Mer enn tjue bidragsytere viser hvordan følgesvennskap ikke bare er en måte å produsere kunnskap på, men en etisk forpliktelse som oppfordrer forskere til handling i solidaritet med de hvis liv vi ønsker å forstå. Boken står som en kollektiv samtale om muligheter for omsorgsfulle og dekoloniale former for etnografisk engasjement med im/migrantfellesskap. Dette verket er ideelt for forskere, studenter, immigrasjonsaktivister, undervisere og alle som er interessert i sosial rettferdighet.
