Denne boken undersøker hvordan Hopi-folket ble symboler for tilhengerne av alternative åndeligheter og avdekker en av de viktigste veiene for den eksplosive tilegnelsen av urfolksidentiteter på 1960-tallet. Den avdekker et i stor grad ukjent nettverk av både urfolks- og ikke-urfolksaktører, så vel som neoorfolksaktører, som spredte misrepresentasjoner av Hopi som de skapte gjennom interaksjoner med Hopi-tradisjonalistene fra 1940- til 1980-tallet. Betydelig er det at mange av de involverte ikke-Hopiene adopterte indianske identiteter i løpet av denne perioden, og ble dermed sett på som «neo-indianske». Boken utforsker det nye sosiale feltet som utviklet seg for å spre disse ideene, og følger nøye sporene til figurer som Ammon Hennacy, Craig Carpenter, Frank Waters og Firesign Theatre, blant andre. Ved å dra nytte av innsikter i samspillet mellom primitivisme, radikalisme, stereotypisering og identitet, bygger Haley videre på konsepter fra forskere som Roy Harvey Pearce’s begrep om «isolerte radikale» og Jonathan Friedmans analyser.
