Etter århundrer med kolonialisme presenterer dette viktige verket den litterære historien til kvinnene fra Oceti Sakowin, kjent for mange som Sioux-nasjonen. Disse kvinnene har vært tradisjonelle kulturvernere og kulturbærere for sine stammer. Boken bidrar til viktige diskusjoner om bosetterkolonialisme, litteratur, nasjonalisme og kjønn. Hovedtemaene i verket er kvinner og land, der det foretas en sammenligning mellom stammekulturelle og bosetterkoloniale narrativer. Boken er delt inn i to deler. Den første delen undersøker hvordan bosetterkolonister benyttet trykkerier og internatskoler for å forsømme Oceti Sakowin-kvinner som tradisjonelle kulturvernere, med mål om å kolonialisere Dakota-, Nakota- og Lakota-nasjonene både internt og eksternt. Den andre delen fokuserer på avkolonisering og ser på hvordan moderne forfattere og forskere fra Oceti Sakowin har begynt å gjenvinne litteraturene fra Dakota, Nakota og Lakota for å avkolonisere og hele sine familier og samfunn.
