Mellom 1972, da han publiserte sin første bok, The Signing Knives, og 1978, da han døde i en alder av 29 år, utgav Frank Stanford syv diktsamlinger. Kort tid etter hans død, ble to posthume samlinger utgitt. Som Leon Stokesbury påpeker i forordet sitt, var "Stanford den beste poeten i Amerika under trettifem år" på tidspunktet for hans bortgang. The Light the Dead See samler det beste fra disse ni volumer, samt seks tidligere upubliserte dikt. I Stanford sine tidlige verk skaper han en verden hvor han kan bevare barndommens uskyld, nekte for tidens gang og forandring, samt plassere en versjon av seg selv i sentrum av mytiske fortellinger og dramatiske situasjoner. Etter hvert gir nekten for tid og forandring plass til en obsessiv, men kjent konfrontasjon med døden. Selv om Stanford måtte betale en høy pris for sin stadig økende bekjennskap til Døden som en tilstedeværelse, er den direkte henvendelsen til denne tilstedeværelsen en kilde til mye av den slående originaliteten og den imponerende kraften i hans poesi.
