Aesthetic Technologies of Modernity, Subjectivity, and Nature

Virginia Woolf hevdet berømt at menneskelig karakter forandret seg rundt desember 1910. Boken "Aesthetic Technologies of Modernity, Subjectivity, and Nature" utforsker hvordan musikk (spesielt opera), fonografen og film fungerte som kulturelle agenter som muliggjorde de mange ekstraordinære sosiale, kunstneriske og kulturelle endringene som preget det nye århundret og mye av det som fulgte, helt frem til i dag. Boken sentrerer rundt tre hovedtemaer: spenningene og traumene – kulturelle, sosiale og personlige – knyttet til moderniteten; endringer i menneskelig subjektivitet og hvordan denne engasjeres og representeres i musikk og film; samt den mer generelle samfunnsmessige påvirkningen av moderne medier, lydopptak (med særlig fokus på utviklingen av fonografen) og den avgjørende rollen tidlig operaopptak spilte. Et hovedfokus i boken er det konfliktfylte forholdet i vestlig modernitet til naturen, spesielt som natur oppfattes i motsetning til kultur og formidles gjennom musikk, film og lyd som agenser for fundamentale, noen ganger sjokkerende opplevelser.