Boken 'Antifascism and the Avant-Garde' tar for seg hvordan venstreorienterte filmskapere på 1960-tallet revolusjonerte dokumentarformens kunst. Inspirert av den radikale kunsten fra Sovjet på 1920-tallet, våget filmskapere i land som Frankrike og Japan å bruke film som et kraftfullt våpen i kampen mot fascismen. De sammenvevde fiksjon med fakta, samt surrealismen med neorealisme, for å utfordre vante måter å være, se og tenke på. Gjennom grundige analyser av verkene til Matsumoto Toshio, Jean-Luc Godard, Chris Marker, Agnès Varda, Hani Susumu og andre, viser Alekseyeva at avantgardistiske dokumentarfilmer fra 1960-tallet ikke hadde som mål å vaksinere seerne med ideologien om sannhet, men i stedet stræbte etter å avdekke og fremmedgjøre, slik at seerne kunne møte kapitalistiske, imperialistiske og fascistiske medier med en kritisk bevissthet. 'Antifascism and the Avant-Garde' tilbyr dermed en transnasjonal økologi av antifascistisk kunst som har en dyp resonans med vår nåværende tid.
