I løpet av slutten av 1960-årene og tidlig på 1970-tallet, som en respons på den politiske turbulensen forårsaket av Vietnamkrigen, samlet en betydningsfull gruppe amerikanske kunstnere og kritikere seg for å utvide definisjonen av kreativt arbeid ved å identifisere seg som 'kunstarbeidere'. I denne banebrytende boken, som er den første til å utforske denne bevegelsen, undersøker Julia Bryan-Wilson hvordan en polemisk omdefinering av kunstnerisk arbeid spilte en sentral rolle innen minimalisme, prosesskunst, feministisk kritikk og konseptualisme. Gjennom en grundig analyse av fire sentrale skikkelser fra perioden - de amerikanske kunstnerne Carl Andre, Robert Morris og Hans Haacke, samt kunstkritikeren Lucy Lippard - utvikler Bryan-Wilson et engasjerende nytt argument som dreier seg om dobbeltheten i uttrykket 'kunstverk'. Hun kartlegger de ulike måtene disse fire kunstnerne og forfatterne samlet seg rundt identiteten som 'kunstarbeider', inkludert deltakelse i Art Workers' Coalition - en kortvarig organisasjon grunnlagt i 1969 for å protestere mot krigen og kjempe for kunstneres rettigheter - samt New York Art Strike.
