Avicenna står frem som en av de mest innflytelsesrike skikkelsene i den intellektuelle historien til den islamske verden. Denne boken representerer den første omfattende studien av hans vitenskapsteori, som har hatt en dyp innvirkning på hans filosofiske metode og har indirekte påvirket filosofer og teologer, ikke bare i den islamske verden, men også i det kristne Europa og den middelalderske jødiske tradisjonen. Som en sofistikert tolk av Aristoteles' 'Posterior Analytics', påtok Avicenna seg den ambisiøse oppgaven med å omstrukturere den aristoteliske vitenskapsfilosofien til en anvendbar modell for vitenskapelig resonnement. I sitt arbeid søkte han å identifisere betingelser for sikkerhet i vitenskapelige påstander og betingelser for tilstrekkelighet i reelle definisjoner. Riccardo Strobino forener filosofisk og tekstuell analyse for å utforske omfanget og arten av Avicennas bidrag til logikken bak vitenskapelig resonnement, i et forsøk på å justere Aristoteles' modell og overvinne noen av dens indre begrensninger. Boken fokuserer på et bredt spekter av filosofiske innovasjoner som Avicenna introduserte.
