I tiden før den russiske revolusjonen i 1917 bodde en overraskende stor gruppe jøder bokstavelig talt og figurativt 'beyond the Pale', altså utenfor de tradisjonelle jødiske bosetningene i tsaristisk Russland. Ved hjelp av tidligere lukkede russiske arkiver og et bredt spekter av andre kilder, gir Benjamin Nathans en nytolkning av historien om møtet mellom russiske jøder og den russiske staten. Etter de såkalte 'Store Reformene' som ble innført i Russland, skriver Nathans, førte en politikk for selektiv integrering til økt sosial og geografisk mobilitet blant jødene i imperiet. Denne utviklingen utløste motreaksjoner som på slutten av århundret resulterte i etniske restriksjoner på adgang til universiteter, yrker og andre institusjoner i samfunnet. Disse restriksjonene reflekterte en utbredt angst blant den russiske befolkningen om at de ble satt i en ugunstig posisjon i sitt eget imperium. Nathans sine konklusjoner om virkningen av selektiv integrering og det russisk-jødiske møtet i denne formative perioden, vil være av stor interesse for studenter av moderne jødisk og moderne russisk historie.
