Boken "Casualties of Care" utforsker de utilsiktede konsekvensene av medfølelse innenfor immigrasjonspolitikk. Miriam Ticktin retter søkelyset mot Frankrike og dens humanitære immigrasjonspraksiser for å argumentere for at en politikk basert på omsorg og beskyttelse kan føre til at staten betrakter spørsmål om immigrasjon og asyl gjennom en medisinsk linse. Ticktin undersøker to 'omsorgsregimer' - humanitærisme og bevegelsen for å stoppe vold mot kvinner - og stiller spørsmål ved hva det betyr å tillate at syke og seksuelt misbrukte kan krysse grenser, mens de fattige forhindres i å gjøre det. Hun viser hvordan i et ugjestmildt immigrasjonsklima kan uvanlige patologier bli nøkkelen til oppholdstillatelse, noe som gjør tilstander som HIV, kreft og spesifikke opplevelser av seksuell vold til særskilte fordeler for potensielle migranter. Ticktins analyse retter også søkelyset mot ulikhetene skapt av global kapitalisme, som tvinger mennesker til å migrere, samt statlige praksiser som kriminaliserer majoriteten av irregulære migranter på bekostning av omsorgen for dem.
