I takt med at kristne rom rommet sentrale roller i det sivile livet, markerer slutten på det fjerde århundret en betydelig religiøs omveltning. Kirker har overtatt de tidligere blomstrende hedenske templene, gamle sivile prester har blitt erstattet av fremtredende biskoper, og ritualene i byen er nå rettet mot den kristne Guden. Disse endringene var spesielt tydelige i den nylig etablerte byen Konstantinopel, der eliter fra ulike grupper konkurrerte om å kontrollere både den sivile og keiserlige religionen. Rebecca Stephens Falcasantos argumenterer for at keiserlig kristendom faktisk var en manifestasjon av tradisjonelle romerske religionsstrukturer. Hun dykker ned i hvordan dypt etablerte vaner for ritualengasjement i felles sosiale rom – rommer som resonerer med keiserlig ideologi og trekker på minnene fra tidligere generasjoner – blir brukt til å konstruere mening som skaper en ny keiserlig religiøs identitet. Gjennom en grundig undersøkelse av tre dynamikker – rituellet ytelse, retorikk rundt vold, og interaksjonen mellom religion og samfunnet – gir Falcasantos oss en innsikt i denne komplekse transformasjonen.
