I løpet av 1980-tallet nådde en moralsk panikk sitt høydepunkt knyttet til fantasibaserte rollespill som Dungeons and Dragons. En koalisjon av moralentreprenører, inkludert representanter fra den kristne høyresiden, psykologifeltet og rettshåndhevelsen, hevdet at disse spillene ikke bare var psykologisk farlige, men også en okkult religion forkledd som spill. Boken 'Dangerous Games' utforsker både historien og den sosiologiske betydningen av denne panikken. Fantasibaserte rollespill deler flere funksjoner med religion, og religionens rolle som en sosialt konstruert verden med delt mening kan også sammenlignes med et fantasibaserte rollespill. Faktisk, i sin kamp for å fremstille seg som helter som bekjempet en mørk konspirasjon, lignet påstandene fra moralentreprenørene ofte de fantasispillene de fordømte som onde. Gjennom å angripe fantasien opprettholdt de den selvfølgelige statusen til sin egen sosialt konstruerte virkelighet. På denne måten kan panikken over rollespill tolkes som en beskrivelse av de kulturelle og sosiale spenningene som eksisterte på den tiden.
