I nærmere femti år har Amiri Baraka vært en av de mest sentrale kommentatorene innen afrikansk-amerikansk musikk og kultur. I denne strålende samlingen av hans skrifter om musikk, som er den første i nesten tyve år, vever Baraka sammen elementer av selvbiografi, historie, musikkritikk og politisk kommentar. Han tar oss med på en reise gjennom lydene, menneskene, tidene og stedene han har møtt. Som i sine tidligere mesterverk, "Blues People" og "Black Music", gir Baraka oss essayer om de berømte musikerne - som Max Roach, Charlie Parker, Miles Davis og John Coltrane - i tillegg til mindre kjente navn som Alan Shorter, Jon Jang og Malachi Thompson, som ofte kun er kjent for jazzentusiaster. Barakas litterære stil, dypt forankret i poesi, gjenspeiler hans kjærlighet og respekt for sine venners musikalske talent. Hans energi og entusiasme viser oss igjen hvor mye Coltrane, Albert Ayler og de andre han omtaler betød, og bringer oss til en forståelse av hvordan musikk er av stor betydning. Han belyser hvordan musikerne bærer med seg og viderefører denne kunnskapen fra generasjon til generasjon.