Edmund Burke, ofte ansett som den moderne konservatismens grunnlegger, har tradisjonelt blitt oppfattet som en motstander av imperiet. I sin banebrytende bok, korrigerer Daniel O'Neill denne oppfatningen og avdekker at Burke faktisk var en ivrig støttespiller og forsvarer av det britiske imperiet på 1700-tallet, både i den nye verden, India og Irland. O'Neill stiller samtidig spørsmål ved en økende mengde moderne forskning som avviser ideen om at Burke var et faktisk eksempel på konservatisme. Forfatteren viser hvordan Burkes forsvar av imperiet er ideologisk konsistent med hans konservative motstand mot den franske revolusjonen. Burkes imperielogikk bygger på to motsatte, men komplementære teoretiske strategier: Ornamentalismen, som fremhever kulturelle likheter mellom 'siviliserte' samfunn slik han forstod dem, og Orientalismen, som fokuserer på de påståtte kulturelle forskjellene mellom 'savage' samfunn og deres 'siviliserte' motparter. Denne nyskapende boken utfordrer eksisterende ideer og gir en grundigere forståelse av Burkes kompleksitet og hans kompliserte forhold til imperialisme.
