Fanfare for a City inviterer oss til å lytte til lydene i Paris under Det andre imperiet (1852–1870), en tid preget av betydelige sosiale endringer i den franske hovedstaden. I boken utforsker Jacek Blaszkiewicz de sonore dimensjonene av utstillinger, kafeer, gater og markeder, og viser hvordan byens musikkliv bidro til å forme narrativer om le nouveau Paris: en storby i skjæringspunktet mellom sin klassiske, romerske fortid og sin kapitalistiske, imperialistiske fremtid. I sentrum av fortellingen står 'Baron' Haussmann, arkitekten bak det imperialistiske byutviklingsprosjektet, som også inspirerte en rekke musikalske reaksjoner på moderniteten, fra det entusiastiske til det nostalgiske. Ved å trekke på teoretiske perspektiver fra historisk musikkologi, bysosiologi og lydstudier, avdekker Fanfare for a City nyoppdaget arkivmateriale og argumenterer for at urbanisme var en drivkraft i produksjonen, fremførelsen og reguleringen av musikk i det nittendes århundre.
