I møte med verdens uroligheter har moralske bekymringer fungert som et sterkt grunnlag for utviklingen av både internasjonale og lokale politikk. Didier Fassin benytter seg av case-studier fra Frankrike, Sør-Afrika, Venezuela og Palestina for å utforske betydningen av humanitær hjelp i sammenheng med immigrasjon og asyl, sykdom og fattigdom, samt katastrofer og krig. Han kartlegger og analyserer nylige skift i moralsk og politisk diskurs og praksis – noe han omtaler som 'humanitær grunn' – og viser med klare eksempler hvordan humanitærisme utfordres av ulikhet og vold. Gjennom sin inngående belysning av spenningsfeltene og motsetningene i humanitær styring, avdekker han de uklarhetene som møter stater og organisasjoner når de forsøker å håndtere det ufattelige. Hans kritikk av humanitær fornuft, som er respektfull overfor deltakerne, men tydelig på de utfordringene de overser, tilbyr teoretiske og empiriske grunnlag for en politisk og moralsk antropologi.
