Boken 'Labor and Imperial Democracy in Prewar Japan' undersøker den politiske rollen arbeidere, både menn og kvinner, hadde i Tokyos prekrigsperiode og gir en nytolkning av de bredere dynamikkene i Japans politiske historie før krigen. Gordon argumenterer for at fenomener som opptøyer, arbeidskonflikter og fagforeningsorganisering best kan forstås som en del av en tidlig 1900-tallsbevegelse for 'imperial demokrati', formet av det 19. århundrets iver etter å fremme kapitalisme og bygge en moderne nasjon og imperium. Da de eiendommelige og utdannede lederne av denne bevegelsen fikk en del av makten på 1920-tallet, oppstod det uenighet om hvor mye de skulle integrere arbeiderne i et utvidet politisk fellesskap. Arbeiderne selv ble ambivalente til å jobbe innenfor det imperiale demokratiske systemet. I denne sammenhengen bidro den intense polariseringen mellom arbeidere og eiere under depresjonen til å undergrave legitimiteten til det imperialistiske demokratiet. Gordon foreslår at tankene og atferden til japanske arbeidere i denne perioden er avgjørende for å forstå de komplekse sosiale og politiske endringene i Japan.
