Hva fikk romerne til å le? Var det gamle Roma en fest med praktiske vitser og gode latterutbrudd, eller var det en kultur som ble nøye regulert, hvor latterens ukontrollerbare overflod var noe å frykte? Hvordan oppfattet romerne latteren, og hvilken rolle spilte den i verdensretten, i det keiserlige palasset, eller under åpenhjertige arenaopplevelser? "Laughter in Ancient Rome" tar for seg et av de mest fascinerende, men også utfordrende, emnene i historien. Gjennom et bredt spekter av romersk litteratur, fra essays om retorikk til en bevart samling romerske vitser, undersøker Mary Beard latterens uttrykk blant romerne. Hun avdekker alt fra den antikke 'abevirksomheten' til latterens rolle i en tyrannisk kultur; hun utforsker romersk humor fra det komiske til det monumentale og det overraskende. Samtidig stiller hun større historiske spørsmål som lydhørhet og forståelse av latterens historie. Hva slags beretning om latter kan vi egentlig fortelle, og kan vi noen gang fullt ut forstå dens betydning?
