Boken "Making the Invisible Visible" tar leseren med på en reise gjennom en lite utforsket del av planleggingens historie. Ifølge forfatterne er ikke historien om planlegging bare en fremstilling av faget og profesjonens utvikling, men heller en serie alternative historier som synliggjør skjulte praksiser og agendaer. I motsetning til den tradisjonelle fremstillingen, som hyller staten og dens bygnings- og utviklingstradisjoner, setter disse essayene søkelys på de lite anerkjente aktørene og de mørkere sidene ved planlegging. Ved hjelp av ulike kritiske perspektiver - blant annet feministiske, postmoderne og postkoloniale - undersøker boken et bredt spekter av historiske aspekter knyttet til bevaring og planlegging. Flere bidragsytere fremhever urfolkstradisjoner for planlegging, som tidligere er blitt utelatt fra historien, og inkluderer tradisjoner fra afroamerikanere og urfolk. Andre bidragsytere tar for seg nye temaer som kjønnsbaserte rom og rasistiske praksiser, samt plannlegging som et verktøy for orden og romlig struktur. Denne samlede fremstillingen gir en dypere forståelse av planleggingens komplekse natur og dens innvirkning på samfunnet.
