Maria Sabina, en sjaman og visionær, levde sitt liv i landsbyen Huautla de Jimenez i Oaxaca. Hennes ord, alltid sunget eller uttalt, har nådd langt utover det lokale, og står som et kraftfullt bevis på hvordan poesi kan blomstre i kontekster som ikke nødvendigvis er litterære. Gjennom sitt arbeid med å søke helbredelse gjennom språk, og med hjelp av Psilocybe-sopp, som sies å være språkets opprinnelse, beskriver Henry Munn henne som 'en genialitet som vokser frem fra jorden av den felles, religiøse-therapeutiske folke-diktningen til en meksikansk campesino-folk'. Den mexicanske poeten Homero Aridjis beskriver henne også som 'den største visionære poeten i det tjuende århundre i Latin-Amerika'. Denne samlingen inneholder et omfattende utvalg fra Sabinas innspilte sangene, samt en fullstendig engelsk oversettelse av hennes muntlige selvbiografi, kjent som hennes vida, slik den er skrevet og ordnet på hennes morsmål av den mazatekiske forfatteren Alvaro Estrada.
