Denne samlingen av originale essays fra fremstående tolkere innen kontinentalt filosofi utforsker spørsmålet om hvorvidt vestlig tenkning og kultur er dominert av et synsorientert paradigme innen kunnskap, etikk og makt. Boken setter fokus på tegnene ved synet i moderne filosofi og undersøker argumenter for og imot oppfatningen om at det samtidsliv og -tenkning står i et særpreget 'okularsentrisk' lys. Forfatterne undersøker disse ideene i lys av filosofihistorien og vurderer karakteren av visuell diskurs i verkene til viktige tenkere som Platon, Descartes, Hegel, Nietzsche, Husserl, Heidegger, Benjamin, Sartre, Merleau-Ponty, Levinas, Derrida, Foucault, Gadamer, Wittgenstein, og Habermas. Med essays som tar for seg temaer som fjernsyn, visuelle kunster og feminisme, vil boken appellere til lesere innen kulturstudier, kjønnsstudier, og kunsthistorie, samt filosofer.
