'Neuropsychedelia' undersøker gjenoppblomstringen av psykedelisk vitenskap siden 'Hjernens tiår'. Etter sammenbruddet av dette tidligere blomstrende området innen psykofarmakologi, og i kjølvannet av konfliktene mellom motkultur og etablering på slutten av 1960-tallet, benyttet en ny generasjon av hallusinogen-forskere hypen rundt nevrovitenskapene på 1990-tallet for å bringe psykedelika tilbake til vitenskapens og samfunnets mainstream. Boken er basert på antropologisk feltarbeid og filosofiske refleksjoner om liv og arbeid i to laboratorier som har spilt nøkkelroller i denne utviklingen: et menneskelaboratorium i Sveits og et dyrelaboratorium i California. Den kaster lys over den sentrale transnasjonale aksen i gjenoppblomstringen, som forbinder den amerikanske psykedeliske kulturen med LSDs hjemland. I grenseområdet mellom vitenskap og religion, utforsker 'Neuropsychedelia' spenningene mellom bruken av hallusinogener for å modellere psykoser og for å fremkalle åndelige opplevelser i laboratoriemiljøer.
