Margaret Cohens møte med Walter Benjamin, en av det tjuende århundrets mest innflytelsesrike kulturelle og litterære kritikere, har resultert i en radikalt ny tolkning av surrealistisk tanke og praksis. I boken analyserer Cohen sammenhenger mellom Bretons surrealistiske fusjon av psykoanalyse og marxisme, samt Benjamins utfordring til marxske teorier i etteropplysningstiden. Hun hevder at Bretons surrealistiske marxisme spilte en avgjørende rolle i utformingen av etterkrigstidens franske intellektuelle liv, og at dette perspektivet fortsatt er relevant i dagens intellektuelle landskap.