Denne boken undersøker kroppslige og sansemessige opplevelsers rolle i tidlig kristendom (første til syvende århundre e.Kr.) med fokus på lukts betydning i den antikke middelhavs-kulturen. Etter kristendommens legalisering i det fjerde århundre i Romerriket, opplevde religionen en dramatisk blomstring av fromhet, hvor kroppens sanser ble brukt som viktige verktøy for samhandling mellom menneske og det guddommelige. Rike olfaktoriske praksiser utviklet seg som en del av denne endringen, med overdådig bruk av røkelse, hellige oljer og andre hellige dufter. samtidig viste kristne en dyp interesse for hva luktene kunne bety. Hvordan kunne luktopplevelsen forstås i åpenbarende termer? Hva spesifikt kunne den formidle? Hvordan og hva kunne man vite gjennom lukt? "Scenting Salvation" argumenterer for at de tidlige kristne benyttet olfaktoriske opplevelser for å utvikle en særegen religiøs epistemologi: å formulere kunnskap om det guddommelige for så å skape en spesiell menneskelig identitet.
