'Sounding New Media' undersøker den lenge tilsidesatte rollen lyden og audio har hatt i utviklingen av teorier og praksis innen nye medier. Boken fokuserer på nye teknologier og performative kunstbegivenheter, og setter særskilt lys på temaene lyd, legemliggjøring, kunst og teknologiske interaksjoner. Frances Dyson tar en historisk tilnærming og retter blikket mot teknologiene som ble tilgjengelige på midten av 1900-tallet, inkludert elektronikk, bildebehandling, samt digital og databehandling. Hun analyserer arbeidet til kjente kunstnere som John Cage, Edgard Varese, Antonin Artaud og Char Davies. Gjennom lyden, som en udefinerbar størrelse, undersøker hun ideer om legemliggjøring (eller mangel på sådan) i kunst og teknologi, i tillegg til frykt knyttet til teknologi og det såkalte 'post-menneskelige'. Dyson argumenterer for at begrepet 'immersjon' har utviklet seg til en vei som fører bort fra estetiske spørsmål om betydning, og i stedet mot spørsmål om legemliggjøring og det fysiske. Resultatet er en innsiktsfull reise gjennom de nye teknologiene som stammer fra elektronikk, bildebehandling og digitalisering.
