Argentina utgjør en kompleks utfordring for økonomer, økonomiske historikere, statsvitere og andre som er opptatt av samspillet mellom politiske og økonomiske krefter i utviklingsland. Landet innehar mange av de egenskapene som vanligvis anses som nødvendige for rask og bærekraftig utvikling, men til tross for dette har økonomien knapt klart å følge befolkningsveksten, noe som har ført til at levestandarden for store deler av befolkningen ikke har forbedret seg. Årsakene bak dette paradokset har aldri blitt tilstrekkelig forklart. Ferrer gir en historisk tolkning av den økonomiske stagnasjonen i Argentina ved å spore utviklingen av landets økonomi gjennom fire distinkte faser, med start fra kolonitiden på sekstenhundretallet. Mest fokus rettes mot perioden med 'nonintegrert industriell økonomi', som strekker seg fra 1930 til i dag. Ifølge Ferrer ble det moderne Argentina dannet i andre halvdel av det nittenårhundret, da landet ble integrert i verdensøkonomien som en betydelig produsent.
