I den fascinerende boken "The Arsacids of Rome" undersøker Jake Nabel de komplekse interstatlige forholdene mellom Roma og Parthia i løpet av den tidlige perioden av vår tidsregning. I fokus står en gruppe prinser fra Arsacid-dynastiet, som ble sendt til den romerske hoffet. Tradisjonelt har romerske forfattere omtalt disse individene som 'gissler', og mange akademikere har fulgt denne oppfatningen. Nabel utfordrer imidlertid denne oppfatningen ved å trekke på iranske og armenske kilder og hevder at partherne så på dem som fosterbarn til keiseren. Denne divergerende oppfatningen bidro til at hver enkelt makt følte seg overlegen i forhold til den andre, da de to sidene fortolket utvekslingen av kongelige barn gjennom motstridende kulturelle rammer. Nabel beveger seg bort fra tradisjonelle narrativer om konflikt mellom stormakter og gir leseren en dypere forståelse av de subtile diplomatiske forholdene som preget denne epoken.
