I boken 'The Biopolitics of Beauty' utforsker Jarrin hvordan skjønnhet har blitt en del av nasjonal helsepolitikk i Brasil. Gjennom etnografisk feltarbeid i brasilianske sykehus analyserer forfatteren hvordan plastikkirurger og pasienter navigerer i det offentlige helsevesenet for å fremme skjønnhet som en grunnleggende helserettighet. Boken sporer historisk opphavene til den nasjonale bekymringen for skjønnhet tilbake til brasiliansk eugenikk, som etablerte skjønnhet som et mål for nasjonens rasemessige forbedring. Jarrin viser hvordan plastikkirurger har blitt de sentrale forkjemperne for en 'raciologi av skjønnhet', som de bruker for å tiltrekke seg støtte fra den brasilianske staten. Skjønnhet fremstår som en immateriell verdiform som Jarrin omtaler som 'affektiv kapital', og som både kartlegger og forsterker de sosiale hierarkiene i brasiliansk samfunn. For pasientene er skjønnhet ofte knyttet til nasjonal tilhørighet og kjønnsbestemte drømmer om sosial mobilitet, noe som fører dem inn i biopolitisk rasjonalitet som kompliserer deres evne til å samtykke til de medfølgende risikoene.
