Musikk er ofte omtalt som et språk, men hvem er det som virkelig snakker når vi hører på musikk? I boken "The Composer's Voice" stiller forfatteren denne grunnleggende, men sjeldent diskuterte, spørsmålet. Gjennom sine betraktninger presenterer han en dramatisk teori om musikalsk uttrykk, som baserer seg på at hver komposisjon er en symbolsk ytring som innebærer en essensiell handling av impersonasjon. Den stemmen vi hører er ikke nødvendigvis komponistens egen, men en persona – en musikalsk projeksjon av hans bevissthet, som opplever og formidler hendelsene i komposisjonen. Mr. Cone utvikler sitt resonnement ved å referere til en rekke eksempler fra et mangfold av stilarter, og tar oss med fra sang og opera til programmusikk og absolutt instrumentalmusikk. Spesielt utforsker han hvilke konsekvenser hans teori har for fremføring. Ifølge den dramatistiske tilnærmingen blir ikke bare hver sanger, men også hver instrumentalist, en form for skuespiller, som inntar en rolle som både fungerer autonomt og som en del av det totale musikalske uttrykket.
