Denne boken, som har vært ti år under utvikling, er den første faktiske og konseptuelle historien om Martin Heideggers 'Being and Time' (1927), en sentral tekst fra det tjuende århundre hvis bakgrunn tidligere har vært bemerkelsesverdig fraværende. Gjennom grundige undersøkelser av europeiske arkiver og privat korrespondanse, gir Theodore Kisiel en sammenhengende beretning om filosofens tidlige utvikling og hans vei mot sitt mesterverk. Boken begynner med Heideggers doktorgradsavhandling fra 1915, og Kisiel utforsker filosofens religiøse omvendelse i løpet av de dystre krigsårene, den hermeneutiske gjennombruddet i kriseåret 1919, utviklingen av holdninger til hans fenomenologiske mentor, Edmund Husserl, samt de skiftende orienteringene i de tre utkastene til 'Being and Time'. Ved å diskutere Heideggers lite kjente lesning av Aristoteles, i tillegg til hans siste øyeblikk hvor han vendte seg mot Kant og til eksistensialistisk terminologi, tilbyr Kisiel en rikholdig mengde med fortellende detaljer og dokumentariske bevis som vil være en uvurderlig kilde for de som ønsker å forstå betydningen av denne viktige teksten.
