I sin banebrytende fremstilling av jødiske liv i Europa fra det 14. til det 19. århundre, bryter Anna Foa med tradisjonelle fortellinger. I stedet for å fokusere på en lang rekke katastrofer og hvordan jødene har reagert på dem, retter hun oppmerksomheten mot de kreative aspektene ved jødisk liv, samt kontinuitetene og likhetene mellom ulike lokale jødiske samfunn. Foas opplysende oversikt over problemene og debattene som har preget studiet av jødisk samfunn i Vest-Europa, gir en solid grunn for å kombinere narrativ historie med tematiske undersøkelser. Dette er, kanskje overraskende, fortellingen om en stabilitet som ligger til grunn for og overlever endringer. I en ny etterord, skrevet spesielt for den engelske utgaven, diskuterer Foa de to omveltende fenomenene i det 20. århundret, sionisme og Holocaust, og hvordan disse har endret jødisk identitet og historiografi.
