Mark Whittow tilbyr en klar og oppdatert evaluering av det bysantinske imperiet i en avgjørende fase av historien i Nærøsten. Med et geopolitisk perspektiv, som er mesterlig illustrert med fjorten kart, tar boken for seg den siste tiårsperioden av det romerske imperiet som en supermakt, den katastrofale krisen på 600-tallet, og midlene som gjorde at det beleirede bysantinske riket klarte å bestå i Konstantinopel og Lilleasia helt til Abbasidkalifatet begynte å miste innflytelse, noe som åpnet nye muligheter for kristen makt i regionen. En bemerkelsesverdig del av Whittows arbeid er hans fokus på Bysants naboer, allierte og fiender i både Europa og Asia. Han legger vekt på den geografiske konteksten til hendelsene, noe som ofte blir oversett i andre beretninger fra denne perioden. Boken gir en omfattende behandling av opprinnelsen til Russland, forholdet til nomadiske makter i steppesonen, konkurransen mellom bulgarere, romere og slaver på Balkan, samt den ofte ignorerte regionen Transkaukasus. Slike vidtfavnende verk finnes det ikke mange av.
