Herodots store verk er ikke bare en beretning om den betydningsfulle historiske konflikten mellom grekerne og perserne, men også den tidligste grundige utforskningen av kulturelle forskjeller i Vesten. François Hartog stiller grunnleggende spørsmål omkring hvordan Herodot representerte disse forskjellene. Hvordan forsto han og hans lesere skikkene og troene til dem som ikke var grekere? Hvordan overbeviste historikeren leserne om at hans skildringer av andre folkeslag var pålitelige? Hva er mulighetene for å forstå en livsstil som er radikalt forskjellig fra ens egen? Hvilke språklige, retoriske og filosofiske virkemidler benytter Herodot for å forme teksten sin til et speil av det marginale og ukjente? Ved å besvare disse spørsmålene endrer Hartog vår forståelse av 'historiefar'. Hans Herodot framstår ikke bare som en krønikefører for et seirende Hellas, men som en strålende forfatter med et mål om å forstå det fremmede.
