I slutten av 1795 begynte den engelske utilitaristiske filosofen og reformatoren Jeremy Bentham å utarbeide en omfattende plan for å omstrukturere den engelske fattigloven. Denne lovgivningen, som først ble kodifisert under dronning Elizabeth, handlet om å gi bistand til de fattige. Benthams visjon var å etablere en nasjonal nettverksstruktur av arbeidshus, kjent som National Charity Company, som skulle være bygget på hans kjente Panopticon-arkitekturprinsipp. Systemet skulle koordineres gjennom en sentralisert administrasjon. Charles F. Bahmueller undersøker i sin analyse de etiske, sosiologiske, økonomiske og politiske aspektene ved Benthams forslag. Han fremhever hvordan Bentham kontinuerlig arbeidet for å eliminere usikkerhet i det sosiale liv, og viser hvordan hans plan var et tidlig varsel om den moderne velferdsstaten. "The National Charity Company" gir oss et innblikk i hvordan politikere, økonomer, administratorer og reformatorer fra 1700-tallet kämpet med spørsmålene omkring fordelingsrettferdighet og økonomiske utfordringer.
