Boken 'Veien ut i det fri' ('Der Weg ins Freie', 1908) gir en dyptgående skildring av nedbrytningen av det østerrikske liberale samfunnet under påvirkning av nasjonalisme og antisemittisme. Som en bemerkelsesverdig roman av en betydelig østerriksk forfatter fra tidlig på 1900-tallet, tar historien oss med til fin de siècle Østerrike – der kafeer, salonger og musikkonserter ble besøkt av den velstående Wien-eliten. Schnitzlers innsiktsfulle utforskning av den kreative prosessen, samt de private livene og offentlige ambisjonene til urbane jødiske intellektuelle, står i stil med de høyeste verkene fra Karl Kraus og Robert Musil. Hovedpersonen, baron Georg von Wergenthin, er en kjekk ung komponist hvis problematiske forhold til kvinner, musikalske samarbeidspartnere og representanter for den gamle sosiale ordenen gjør Schnitzlers bok til en avslørende undersøkelse av individuell psykologi og sosial allegori. I sin omfattende introduksjon plasserer Russell Berman boken innenfor den litterære og politiske historien i Sentral-Europa og analyserer dens betydning.
