Navnene på de tidlige germanske krigerstammene og deres ledere lyder som ekko fra sanger og legender; den virkelige historien om deres rolle i å omforme den antikke verden er ikke mindre spennende. Herwig Wolframs panoramiske beretning strekker seg over de store migrasjonene av germanske folkeslag og opp- og nedgangstidene til deres kongedømmer mellom det tredje og åttende århundre. Under disse tidene invaderte, bosatte de seg i, og forvandlet i siste instans det romerske imperiet. Germanske militære konger og deres krigergrupper skapte kongedømmer og oppnådde politisk og militær anerkjennelse fra imperiets myndigheter gjennom en vekselvirkning av konfrontasjon og samarbeid. I denne prosessen mistet 'stammene' sin felles kultur og sosiale struktur og ble markant differensierte. De tilegnet seg egne regioner og egne historier, som smeltet sammen med historiens gang i imperiet. I Wolframs ord, 'de germanske folkene ødela ikke den romerske verden, og de gjenopprettet den heller ikke; i stedet skapte de et hjem for seg selv innenfor den'. Denne fortellingen er langt unna 'nedgang og fall'.
