I dette klassiske verket argumenterer George Perle for at de tilsynelatende ulike stilene innen post-triadisk musikk faktisk deler felles strukturelle elementer. Disse elementene gir samlet uttrykk for en ny tonalitet som kan oppleves som 'naturlig' og like sammenhengende som den store-mindre tonaliteten som tidligere utgjorde grunnlaget for et felles musikalsk språk. Boken beskriver de grunnleggende antakelsene om denne post-diatoniske tonaliteten og illustrerer dens kompositoriske funksjoner med en rekke musikalske eksempler. Den andre utgaven av 'Twelve-Tone Tonality' er utvidet med elleve nye kapitler, hvorav noen fungerer som 'epiloger' til de tidligere kapitlene - som klargjør, oppklarer og utdyper konsepter diskutert i den opprinnelige utgaven. Andre kapitler tar for seg nye utviklinger innen teorien og praksisen av tolvtonetonalitet, inkludert stemmeledelsens implikasjoner av systemet og behandlingen av dissonans.
