Videoland gir en grundig innblikk i den 'tangible fasen' av forbrukervideo, en periode der amerikanerne i stor grad fikk tilgang til filmer som materielle varer i videobutikker. Videobutikker fungerte som en viktig arena for filmkulturen fra tidlig på 1980-tallet til tidlig på 2000-tallet, og endret måten amerikanere samhandlet med filmer og hvordan de sammen skapte mening rundt dem. Da filmer ble tilgjengelige i form av magnetiske bånd og plastplater, strømmet filmkulturen ut fra kinoene og stuen, inn i den offentlige detaljhandelen, og ble knyttet sammen med shopping og salg. Denne prosessen gjorde videobutikker til en avgjørende manifestasjon av filmkulturens historiske utvikling mot økt fleksibilitet, tilpasningsevne og skreddersøm. I tillegg til å kartlegge den historiske oppgangen og nedgangen i utleiebransjen, undersøker Herbert også den arkitektoniske utformingen av videobutikker, de sosiale dynamikkene i detaljsalg, videodistribusjonsindustrien, spredningen av anbefalingsguider for video, samt andre viktige aspekter ved formidlingen av film i denne perioden.
