Hva innebærer det å fremstille prosessene bak kunstproduksjon – som klipping, liming og projeksjon av lys – som en rekke metaforer for hvordan vi tenker og lever? Hvorfor ville en kunstner begi seg ut på et slikt prosjekt? Denne boken undersøker hvordan den anerkjente kunstneren William Kentridge vever sammen de materielle operasjonene i studioet til et nett av politisk klarsynte og historisk forankrede metaforer. Kentridge sammenlikner utrydding med glemsel, setter animasjon opp mot historiens flyt og bruker tegning som et middel for ikke-lineære argumenter. Gjennom å plassere Kentridges visuelle vokabular og hans uortodokse produksjonsmetoder i konteksten av Sør-Afrikas historie med endring, dykker Leora Maltz-Leca inn i studioets prosess i alle sine metaforiske og filosofiske dimensjoner.
