Essayene i "Elusive Archives" stiller et felles spørsmål: Hvordan kan vi studere materialkultur når studieobjektene er flyktige, forbigående, spredte eller subjektive? Disse gjenstandene motstår de taksonomiske protokollene som institusjoner, som museer og arkiver, baserer seg på for å kanalisere sine anskaffelser til meningsfulle samlinger. Felles for disse varierte gjenstandene er spørsmålene forfatterne stiller til dem. Hvert essay skaper, gjennom sin metode, en midlertidig samling av gjenstander – et illusorisk arkiv. Det som opprinnelig er spredt materiale, blir dermed forankret innenfor hver forfatters analytiske rammeverk, snarere enn innenfor veggene i en arkivs lesesal eller i utstillingsmontrene i et museum. Boken utforsker måtene objekter kan identifiseres, samles, ordnes, konseptualiseres og til og med vises på, istedenfor å "oppdage" gjenstander i et arkiv og deretter spørre hvordan de havnet der. Forfatterne tar for seg materialkulturen utenfor de tradisjonelle rammene for lærdom om emnet.