Hva er det egentlig som skjer når man møter et vesen fra en annen verden? Boken 'Fairy Encounters in Medieval England' presenterer bevis fra åtte hundre års vitnesbyrd fra mennesker som har blitt forundret over det overnaturlige som brøt inn i deres liv. Gjennom en grundig analyse av mirakelsamlinger, krøniker, helgeners liv og prekener avsløres det hvordan disse beretningene var avhengige av førstegangs muntlige vitnesbyrd, ofte undertrykt i den latinske teksten til prestene som nedtegnet dem. Når folk erfarte å se ånder, ble den ytre identiteten mindre viktig enn det felles menneskelige. Enten de manifesterte seg som feer, spøkelser, lokale helgener eller demoner, kom de i gjenkjennelige former: gobliner, elskere, jegere, dverger, hunder og forunderlige skikkelser som forandret seg. Akkurat som de hadde sine foretrukne former, dukket de også opp på bestemte steder. Tradisjonen med engelske overnaturlige stedsnavn, som aldri før er blitt samlet i en helhet, sammenlignes med middelalderske tekster for å avdekke hvilke steder som var hjemsøkt og hvorfor. Boken utforsker de mørke høydene der de overnaturlige fenomenene ble drevet ut, stiene som narret reisende på avveie, og høydene de søkte til, og gir en dypere forståelse av mystikken som preget middelaldersk engelsk kultur.