I 'Black Literature and Humanism in Latin America' utforsker Richard L. Jackson litterært amerikansk ideal gjennom verkene til svarte hispaniske forfattere som Carlos Guillermo Wilson, Quince Duncan, og Nelson Estupiñán Bass. Disse forfatterne gir et unikt mikrokosmos av den bredere litteraturen i regionen. Jackson følger utviklingen av afro-hispanisk litteratur fra den tidlige 1900-talls bevegelsen kjent som afrocriollo, som ofte omtales som den latinske Amerikas Harlem Renaissance, til dagens fiksjon og kritikk blant svarte latinamerikanere. Fenomenet svart humanisme oppsto fra afro-hispanikeres selvoppdagelse av sin egen menneskelighet, og erkjennelsen av at de gjennom årene har blitt både forsvarere av truede kulturer og symbolske voktere av menneskeheten. Denne humanistiske tradisjonen har gjort det mulig for forfattere som Manuel Zapata Olivella å skrive om et Latin-Amerika 'nedenfra' fra dekkene på slaveskip og 'fra innsiden' av Afrikas mentale landskap. Mange forfattere har også tatt til seg svarte litterære modeller i sin søken etter en 'poesi av kilder, av det fundamentale'.
