I "The Spirit of Roman Law" tar Alan Watson leseren med på en reise gjennom verdiene og tilnærmingene som preget skaperne av romersk lov. Boken fokuserer ikke på de spesifikke reglene eller konseptene innen romersk rett, men undersøker heller de underliggende verdier som formet loven fra de Tolv tavler rundt 451 f.Kr. til slutten av den klassiske perioden rundt 235 e.Kr. Watson diskuterer de utfordringene og problemene som den romerske juridiske intelligentsiaen stod overfor, og fremhever hvordan romersk lov fungerer som et klart eksempel på lovens enorme innflytelse på samfunnet, til tross for samfunnets begrensede innflytelse på lovgivningen. Romersk privatrett har vært beundret og imitert over hele verden, men ifølge Watson utviklet det seg som en hobby for gentleman, med en sosial status knyttet til deltakelsen. Juristene, som var de privatpersonene som hadde størst ansvar for rettsutviklingen, var først og fremst politikere og (i keiserriket) byråkrater; deres engasjement i loven dreide seg i hovedsak om å oppnå anerkjennelse fra sine jevnaldrende.
