I denne banebrytende boken, som er det første omfattende arbeidet om miljøhistorien til den amerikanske borgerkrigen, argumenterer Lisa M. Brady for at ideer om natur og miljø spilte en avgjørende rolle i utviklingen og suksessen til Unionens militærstrategi. Fra krigens oppstart måtte begge parter forholde seg til naturens krefter, samtidig som de bekjempet hverandre. Nordstatens soldater møtte ukjente landskap i Sørstaterne, noe som for dem ga inntrykk av et usivilisert samfunn som ikke hadde kontroll over naturen. Under ledelse av Ulysses S. Grant, William Tecumseh Sherman og Philip Sheridan, begynte Unionen å rette sine angrep mot de sørlige miljøene etter hvert som konflikten trakk ut. Gjennom prosjekter som graving av kanaler, avliving av husdyr og dramatiske forsøk på å lede Mississippi-elven, søkte Unionen å hevde herredømme over naturen ved å angripe det mest potente aspektet av sørlig identitet og makt—landbruket. Brady belyser spesifikke hendelser som beleiringen av Vicksburg, kampanjen i Shenandoah-dalen i 1864, samt marsjene gjennom Georgia og Karolina. Denne boken gir et helt nytt perspektiv på krigens dynamikk og dens innvirkning på miljøet.
