I løpet av første halvdel av det tjuende århundre ble mange i den japanske befolkningen fascinert av de mulighetene som det foreslåtte språket, kjent som Esperanto, kunne tilby. Esperanto, som ble skapt på 1800-tallet av den europeiske språkforskeren L. L. Zamenhof, fremstod kanskje som et lite sannsynlig valg for Japan, men for sine tilhengere representerte det en løsning på det internasjonale språkproblemet — hvordan man effektivt kan kommunisere på tvers av språk- og nasjonsgrenser. I boken "Green Star Japan" argumenterer Ian Rapley for at forskere innen modern asiatisk historie bør ta Esperanto og det internasjonale språkproblemet på alvor. En sentral del av Japans modernisering var det økende kontakten med den globale verden, ikke bare med Vesten, men også med andre nasjoner. De stadig mer komplekse nettverkene av transnasjonale interaksjoner omfattet handel, diplomati og intellektuell utveksling; hver kontakt stilte unike krav til kommunikasjon. Dette boka gir en grundig innsikt i hvordan Esperanto og de internasjonale språkproblemene påvirket Japan frem til slutten av andre verdenskrig.
