I denne boken finner vi Kitarō Nishidas siste essay, "The Logic of the Place of Nothingness and the Religious Worldview," som ble fullført de siste måneden før hans død. Dette verket oppsummerer hans filosofi om religion og anses å være en grunnleggende tekst for Kyoto-skolen. I teksten trekker Nishida åpent og fritt på østasiatiske buddhistiske kilder som sammenligninger til sine egne ideer, noe som gjør dette verket unikt i hans forfatterskap. Han argumenterer for den eksistensielle primordialiteten av den religiøse bevisstheten, særlig i kontrast til Kant, samtidig som han kritisk involverer seg i tankene til filosofer som Aristoteles, de kristne neo-platonister, Spinoza, Fichte, Hegel, Barth og Tillich. Nishida erkjenner også sin gjeld til tenkere som Pascal, Kierkegaard og Dostojevsky, samt til buddhistiske filosofer som Nâgârjuna, Ch'an-mesterne, Shinran og Dôgen. Boken inneholder også en oversettelse av hans "Last Writing" (Zeppitsu), som ble skrevet bare to dager før hans bortgang.
