Da europeiske misjonærer ankom Øst-Asia på 1500-tallet, trådte de inn i pågående diskusjoner om kosmologi og verdensgeografi. Snart etter begynte intellektuelle i Ming-dynastiet i Kina, Edo-japan og Joseon-Korea å integrere elementer fra den sene renessansens verdensbilde, hvilket resulterte i skapelsen av nye artefakter som på en kreativ måte kombinerte både gammel og ny kunnskap. Samtidig transkriberte og gjenopprettet misjonærer og deres samarbeidspartnere østasiatiske artefakter, og opplyste europeiske publikum om de nylig oppdagede områdene kjent som 'Fjernøsten'. Disse nye artefaktene hadde langvarige påvirkninger som sikre kontinuerlig remapping av verden i de påfølgende tiår og århundrer. Dette illustrerte verket, rikt på visuelle fremstillinger, forteller historien om et møte mellom verdensbilder. Ved å spore forbindelsene som springer ut fra hvert artefakt, belyser forfatterne hvordan hvert kart, globe eller bok ble formet av intellektuelle, sosiale og materielle kulturer.
