I "Joyce, Chaos, and Complexity" presenterer Thomas Rice en overbevisende analyse av James Joyces verk, som han argumenterer mot postmodernistiske tilnærminger som fokus på tvetydighet. Rice fremhever Joyces urokkelige tro på at virkeligheten eksisterer, uavhengig av menneskets evne til å representere den. Boken innleder med å plassere Joyce i sin kulturelle kontekst, der forfatteren nøye undersøker innflytelsen fra både euklidsk og ikke-euklidsk geometri på verkene "Dubliners" og "A Portrait of the Artist as a Young Man". Videre utforsker Rice hvordan senere vitenskapelige innovasjoner, som endret hele verdensbilder, fikk Joyce til å se på de tradisjonelle litterære representasjonsformene som kun arbitrære konstruksjoner av denne virkeligheten. I sitt mesterverk "Ulysses" reagerer Joyce ved å eksperimentere med perspektiv, innarbeide design og bekrefte virkelighetens eksistens. Rice argumenterer for at "Ulysses" forutser de mange spenningene i kaosteori, samtidig som kaosteori kan fungere som en modell for å forstå "Ulysses". I "Finnegans Wake" fullbyrder Joyce sin visjon og anticiperer teoriene innen kompleksitetsvitenskap gjennom en dynamisk tilnærming.
