I boken "Lieder in America" undersøker Heather Platt hvordan lieder, til tross for sin tyske opprinnelse, ble en sentral del av sangrecitalene i USA i perioden 1850–1914. I løpet av 1890-årene ble disse sangene, som ofte ble framført på engelsk, en stor sensasjon blant både musikkentusiaster og det bredere publikum. Platt belyser de ulike støttespillerne og utøverne som bidro til å etablere lied som en del av konsertrepertoaret og å utvikle en ny type recital som fokuserte på kunstsanger. Blant de fremtredende utøverne som Max Heinrich og talsmenn som John Sullivan Dwight, samt kvinner som organiserte seg i klubber over hele landet, var dette en periode preget av en økende interesse for lieder. I tillegg til å se på den kritiske mottakelsen av artister og deres sanger, viser Platt hvordan programmene for recitaler i USA ofte forutså trender som senere ble sett i europeiske recitaler. Boken plasserer også lieder innenfor en større kulturell sammenheng, hvor faktorer som veksten i notesindustrien, utviklingen av amerikansk kunstmusikk, og den fremvoksende anti-tyske strømningen, spiller en viktig rolle.
