I 'Mean Girl Feminism' utforsker Kim Hong Nguyen hvordan hvite feminister ofte opptrer for å opprettholde sitt privilegium. Boken ser nærmere på fenomenet der jenter og kvinner oppfordres til å være sassy, sarkastiske og ironiske som en del av sin feministiske fremføring. Dessverre tar denne formen for feminisme også til seg elementer fra raseopplevelser og protester, men vender sin sårhet mot marginaliserte grupper. Nguyen identifiserer fire distinkte typer av hvit, mean girl feminisme som er fremtredende i nordamerikansk populærkultur: 'bitch', 'mean girl', 'power couple', og 'global mother'. Gjennom sitt studies arbeid demonstrerer hun hvordan hvite feminister imiterer sinne, maktesløshet og motstandsfølelse som er karakteristisk for fargede og andre marginaliserte grupper. Deres fremføring gir dem muligheten til å kreve en spesiell plass i etablerte maktstrukturer, fremstå som intellektuelt overlegne, og erstatte ikke-politiske iscenesettelser med illusjonen om solidaritet og fellesskap. Samtidig posisjonerer de seg selv som mer opplyste enn patriarkatet. Nguyen viser også at den rasifiserte sårheten som gjennomsyrer populærkulturen åpner opp for nye muligheter.
